Loading
"Eg skal innrømme at eg sitte her med veldig blanda følelser. Eg føler meg lykkelig, spent, glad, forventningsfull, trist, modig, nysgjerrig, og ja… det aller meste. Det er veldig vemodig å reise fra familie og venner, og ikkje minst kjæresten ? Eg er en heimekjær person og det er rart å reise så langt vekk, og skal vere vekke så lenge. Men herlighet!!! Tida kjem til å gå kjempefort, og det blir nok en opplevelse for livet som eg ikkje vil vere foruten!"
Ett utdrag av mitt siste innlegg heime før eg drog avgårde til Florida.
Eg husker så godt korleis eg tenkte å følte denne dagen. Kroppen føltes tung, men likevell lett. Eg var så trist for å reise, men likevell ivrig etter å få i gang eventryret. Eg lurte sånn på kva desse 3,5 månedene ville bringe, og kva eg tenkte og følte den dagen eg skulle reise heim igjen. No er dagen komt, og eg sitter på første flytur fra Orlando til New York med fleire titalls av dei andre nyutdanna Personlige Trenerene. Ett smil rundt munnen, men likevell klump i halsen og tåre i augekroken. Det er faktisk verre enn eg hadde forestilt meg!
Desse månedene har vært dei mest innholdsrike i heile mitt liv. Eg har aldri opplevd eller lært så masse som eg har gjort i løpet av oppholdet. Når det gjelder lærdommen eg har fått, så snakker eg ikkje berre relatert til studiet. Eg har også lært ufattelig masse om meg sjølv, og kjenner meg sjølv per i dag bedre enn noken gang før…
Eg er berre 19 år, men har i våre gjennom mange utfordringer som har forma meg til den personen eg er i dag. Kropp og hode fungerte for en periode kvar for seg. Dette er erfaringer eg ikkje ønsker å vere foruten, fordi dei betyr så masse for meg og den personen eg er blitt til. I løpet av oppholdet har eg innsett kor viktig det er å vere stolt av seg sjølv og det man har oppnådd tidligere i livet. Ikkje vrenge fortitda til det negative, men heller alt det positive som har komt ut av den. Det har krevd masse prøving og feiling, men til slutt fant eg en livsstil som passer meg, med en stor lidenskap for sunn mat og trening.
Ett bilde eg la ut på Instagram @lindastuhaug for ett par uker siden.
Desse månedene har eg også innsett at det er greit å gi litt faen innimellom. Det er lov å kose seg kvar Lørdag, får man lyst på is på en Mandag, ja da spiser man litt is den Mandagen – føler man for å droppe trening og heller plante seg i sofaen, så gjer man det – vekt er berre ett tall, ikkje indikasjon på humør eller kor mange kilometer man skal springe på tredemølla. Eg har aldri hatt så mange kviledager eller kosedager som eg har hatt her nede, det er faktisk viktig for kropp og hode å koble ut iblant også. Så lenge man lever sunt 80-85% av tida, så betyr ikkje de resten 15-20% meir enn at det faktisk er det som er sunt. Vi har hatt en periode med ekstremt masse trening, og da lærer man å kjenne kroppen sin på en anna måte. Kvile, søvn og mat er ufattelig viktig, og det å lytte til kroppens signal er noke eg er blitt masse flinkare på. Eg har virkelig funne en ro og balansegang i livet, og det har resultert i at eg er lykkerligere enn noken gang før! 🙂
Meg og dei fantastiske jentene eg har delt bil med! Så mange morsomme, latterfulle og koselige bilturer ?
Universal studios!
Eg ser tilbake på mange gode minner og opplevelser. En ellevill Miami-tur, ferie til Bahamas, galne dager i Universal Studios, å hoppe i fallskjerm fra verdens høgaste Tendemhopp, magisk dag i Disneyworld, alle bilturene der eg og Christina har rota oss vekk (vi kan sikkert skrive ei heil bok om desse, det er ekstremt!), latter, syning og dansing, 12-timers shoppingdager berre for å nevne noken. Eg har blitt kjent med mange nye mennesker og stifta fleire nye, gode vennskap. Eg er tusen erfaringer, minner og smil rikere. Vi har levd i ei Florida- boble der omverdenen har våre litt fjern, uten bekymringer en vanlig kvardag, og det er så trist at eventyret faktisk er over. Sei hade til alle og vite at det blir aldri det samme igjen. På en anna måte blir det så godt å komme heim igjen til nære og kjære, senga mi, norsk mat, bilen min, treningssenteret, kvardagen og det som hører med. Eg sitter med samme følelsen som avreisedagen hit – kroppen føles tung, men likevell lett.
Koffertene er pakka med sertifering som Personlig Trener av National Personal Training Institute, og osteoblast og speedblast sertifisering. 24 timer er igjen av denne lange reisa, med ett smil rundt munnen, klump i halsen og tåre i augekroken. 99 dager eventyr er over for denne gang, og eg gleder meg sånn til å komme heim igjen no ?
Det er forresten mange som lurer på kva som skjer med bloggen når eg kommer heim igjen. I oppholdet var det en blanding mellom mat- og reiseblogg. Eg ønsker selfølgelig å fortsette med bloggen – men korleis? Det er ingen tvil om at eg forsetter å dele lidenskapen mi for sunn mat, men eg vurderer også gå litt inn som en kombinasjon med treningsblogg. På kva måte veit eg ikkje enda, tida får rett og slett vise – det blir i tilfelle på nyåret. Er det noken som har tips eller ønsker, så tar eg gjerne imot 🙂