Loading
Hei alle sammen!
Idag har eg eit litt annleis blogginnlegg å dele: nemlig turanbefaling. Kvar sommar har vi en langtur til fjells, og for 2 år sida gjekk vi Sylan Ekspedisjonen: Norge på Tvers langs 63º nord. Dette er en krevande tur på 120 km fordelt på 7 dager, men turen går fra hytte til hytte – som gjer at turen passar for mange. Ein slipper å bære telt, sovepose og mykje mat, og har mulighet til å tørke sko og kleder. Alle hyttene har sikringsbu til hund, så hunder er og velkomne til å vere med.
Kanskje innlegget kan inspirere til å legge av ei veke av ferien i år, eller kanskje neste år – til å krysse vårt vakre land på tvers. Eg har vertfall lyst å inspirere fleire til å ville gå denne turen, for det var heilt sinnsjukt fint med naturopplevelser eg aldri vil gløyme.
PS! LANGT INNLEGG. Lengre enn planlagt. Hehe.
Vi var en gjeng på 4 stk; meg, kjæresten min, broren min og en kompis av bror min. Det var faktisk heilt perfekt, for alle hyttene hadde 4-mannsrom (så vi fekk tilbringe enda meir tid med kvarandre, haha). Innlegget skriver eg som min anbefaling og mine opplevelser på turen, med litt hjelp fra heimesida og ut.no for beskrivelse av dei ulike hyttene. Alle bildene er også tatt med eit halvdårlig mobilkamera, men slik er det rett og slett på tur 🙂
Bildet er lånt fra Norge på tvers si heimeside. Turen er godt merka, og vi var aldri i tvil om kor vi skulle gå.
Det eg likte ekstra godt med denne turen, var at det både var sjølvbetjente og betjente hytter. Vi fikk litt av begge deler, og det var heilt fantastisk. Det er fint å ete lapskaus på hermetikkboks og vaske seg i bekken, men det er jammen fint å sette seg til bords med 3-retters middag etter en varm (lunken) dusj også 🙂 Vi var i grunn veldig heldige med været, så det har naturligvis mykje å sei for heile opplevelsen. Vi hadde sol/overskyra med fin tempertur nesten heile tida, utenom dei siste kilometerane på dag 4, og dei første kilometerane på dag 5. Den aller siste etappen pøseregna det, men då var det så få kilometer til mål 🙂
Transport fra startstreken til målstreken
Turen startar i ein ende av Norge, og avsluttast i den andre. Vi kjørte bil heimefrå og lurte på korleis i alle dager vi skulle parkere bilen når det var milevis fra starten til slutten av turen… Vi fant ut at det var kjekkast å komme tilbake til bilen etter endt tur, framfor å parkere bilen ved start. Derfor parkerte vi bilen vår ved Væktarstua, som er eit hotell som ligger i Stugudalen. Herfra tok vi taxi (haha) til Stjørdal og overnatta på hotell der. Det vart nokre lapper i taxiregning, men det var rett og slett slik det måtte bli for vår del. Det finnes nok mykje rimeligare og bedre løysingar enn det, altså 😉
Neste dag stod vi opp tidlig, lada opp med en skikkelig hotellfrukost, pakka sekken og gjekk dei få hundre meterane ned til startstreken på Norge på tvers turen – Turistforeningens kontor i Stjørdal.
Expedition-passet
Sørg for at du får med deg eit Expedition-pass før du starter på turen! Passet er nøkkelen for å kunne bli registrert på den offisielle «Norge på tvers»-lista, få registreringsbevis, turkopp og t-skjorte. Underveis på turen bruker ein passet til å fylle ut registreringskoder, samtidig som passet inkluderer kost og losji på alle hyttene. . Dette passet bestilte vi på forhånd og avtalte å hente i Stjørdal på Turistforeningens kontor rett før første etappe på turen, og i samme slengen kjøpte vi kart over heile ruta.
PS! Du kan velge om du vil gå fra fjorden i Stjørdal til svenskegrensa i Tydal, eller motsatt vei. Vi valgte førstenevnte, og det er og det eg anbefaler 🙂
Dag 1: Stjørdal – Kvitfjellhytta, 31 km.
På første etappen går ein frå fjord til fjell, og dette er definitivt den lengste og seigaste etappen. Ikkje berre skal ein gå over 3 mil med tunge sekkar, det er også på denne etappen ein må gå dei fleste høgdemeterane og turen har mykje krevande terreng. Vi brukte litt over 12 timar fra start til slutt (med pausar), og følelsen av å komme fram på ei hytte har aldri vore betre.
Turen startar på Turistforeningens kontor i Stjørdal, ved fjorden. Det var her vi møtte opp for å få ekspedisjonspassa våre. Dei første 12 kilometerane går relativt flatt på asfalt, deretter starter oppstigninga på fjellet, med både grusvei og stiar. Dei siste 16 kilometerane mot Kvitfjellshytta går ein i ulent terreng med mykje myr. For vår del vart det 16 blytunge kilometer, det hadde vore mykje regn veka i forvegen, og vi sank laaangt ned i myra på kvart einaste steg vi tok. Dette vil naturligvis variere mykje etter været.
Kvitfjellhytta er en sjølvbetjent, lita og veldig koselig hytte med 11 sengeplasser, samt sikringsbu med nokre ekstra sengeplasser. .
PS! Første etappen er også mulig å dele opp, det er to ulike overnattingsmuligheter underveis, men desse er ikkje med i sjølve ekspedisjonen.
Vi var ikkje klar over det, men 3-4 timer ut i turen møtte vi på Spar butikk. Då blei det luksuslunsj og gode drikker!
På spar butikken kjøpte eg sjokomelk, og heimefra hadde eg laga med meg proteinrike matmuffins med ost og skinke (uten muffinsformer). Desse hadde eg laga mange av, og hadde 3-4 dager ut i turen. Perfekt turmat, like saftige etter mange dager i sekken, og god energi for en aktiv kropp.
Dag 2: Kvitfjellhytta – Prestøyhytta, 12 km.
Etter en relativt lang og heftig dag 1, så passer det fint med en kortare og mindre krevande etappe på dag 2. Her går ruta i åpent fjellterreng og skogsterreng med rygger og smådaler, der det ligger gamle setervoller. En fantastisk nydelig etappe, men fortsatt en del myr. Ha gode, vanntette sko, folkens 😉 Eg hadde litt uflaks ettersom eg mista buksa mi, og måtte gå 4 kilometer tilbake. Eg og min bedre halvedel fekk derfor en 20 kilometers tur, men det var definitivt den beste etappen å få nokre ekstra kilometer i beina på. Edit: buksa mi hang på sekken når eg mista den. Fått eit par tilbakemeldinger på at eg hadde mista buksa mi, haha.
Prestøyhytta er også ei sjølvbetjent hytte. Denne har 16 sengeplassar (+ madrasser og sikringsbu) og er hakket større enn Kvitfjellhytta. Den ligger nydelig til med utsikt over Stråsjøen Naturreservar, Prestøyan og mot Selbufjella. Her koste vi oss veldig! .
Gjer oss klare for ny etappe!
Dag 3: Prestøyhytta – Schultzhytta, 16 km.
Dette ruta fortsetter i fjellterreng og noko skogsterreng, og ein passerer fleire spennande kulturminner. På denne etappen er det også mulig å ta en avstikker om ein vil ha nokre ekstra kilometer og høgdemeter i beina. Nok ein fin etappe, og det beste er nok å komme fram til Schultshytta!
Schultzhytta er nemlig det første betjente hytta på turen. Hytta blir kalla den lille hytta med det store hjertet, fordi Schultzhytta er ein av dei minste betjente turisthyttene i Norge. Her var det heilt fantastisk koselig, ein får den skikkelige fjell- og hyttefølelsen, samtidig som ein får muligheten til å ta seg en varm dusj og sette seg til bords med 3-retters middag. Frukosten blir servert, og ein kan smøre seg matpakke med ferske brød og godt pålegg. .
Her var det perfekt å ta første lunsjpause. Fleire bada også 😉
Dag 4: Schultzhytta – Ramsjøhytta, 16 km.
Denne etappen starter i storvokst gran- og furuskog, går over i bjørkeskog og etterkvart slakt fjellterreng. Dette er ei utrulig kul rute som går gjennom Ramsskaret – på toppen ser du fram til hytta på enden av Ramsjøen, som fortsatt ligg fleire timer med gåing unna. Her kan ein også gå uttafor merka tursti og gå omveien over eit av dei nærliggande fjella.
Ramsjøhytta er ei større, sjølvbetjent hytte. Hytta ligger åpent til ved osen av Ramsjøen, og her var det virkelig flott! På Ramsjøhytta er det 24 sengeplasser (+ benkeplasser og nysikringshytte), så god kapasitet til mange. Her var det også litt bedre kjøkkenmuliheter, og vi fekk laga oss eit par skikkelig gode måltid fra matvarelageret. .
Ramskaret!
Dag 5: Ramsjøhytta – Storerikvollen, 18 km.
Denne ruta går i variert og åpent fjellskogterreng heile veien, samt langs grusrygger og over grussletter som er breelvavsetninger frå siste istid. Vel framme er eit av turens største høgdepunkt: opphold på Storerikvollen turisthytte!
Storerikvollen turisthytte var ei veldig spesiell hytte. Atmosfæren fra den første hytta som blei satt opp i 1896 er godt ivaretatt; hytta har tømmervegger, store åpne peiser ogsamtidig egenarta interiør. Dette er ei stor, betjent hytte med 65 sengeplasser. Her får ein muligheten igjen til å ta seg en varm dusj, ein får servert 3-retters middag, frukost og har muligheten til å smøre seg fersk matpakke. Dette begynner å bli skikkelig luksus etter 5 dager på tur!
Dag 6: Storerikvollen – Nedalshytta, 22 km.
Dette var en sjukt trivelig etappe! Etter 5 dager med mykje myr, så var dei verste myrpartia klopplagte på denne etappen. Ruta går stort sett over tørre flyer, i klopplagte partier, østover mot Sylmassivet. En lett etappe der ein går mykje flatt før nedstigninga mot Nedalshytta.
Nedalshytta ligger lunt og idyllisk til i bjørkeskogen under det mektige Sylmassivet (1762 moh), med fin utsikt utover Nedalen og Nesjøen. Dette er ei kjempestor, betjent hytte med ekstremt mykje folk. Det er over 200 sengeplasser totalt, og eg vil nesten påstå at det er meir eit fjellhotell enn fjellhytte. Det er mulig å køyre heilt fram til hytta, så det er eit lavterskeltilbod blant anna for barnefamiliar som ønsker å komme seg til fjells. Her er det mulighet for dusj, 3-retters middag, frukost og matpakke før siste etappen mot mål: Svenskegrensa! .
Dag 7: Nedalshytta – Svenskegrensa/mål ved Sylsjøen, 5 km. Evt vidare til Stugudalen, 23 km.
Definitivt turens sjarmøretappe! Fra Nedalshytta til Svenskegrensa ved Sylsjøen er det kun 5 km. Vel framme kan ein klappe seg sjølv på skuldra og vite at ein kan kryssa Norge på Tvers langs 63º nord. Denne dagen hadde vi skikkelig drittvær, men måtte sjølvsagt stoppe på riksgrensa å knipse eit par bilder. Fornøgd gjeng!
Sjølv om man i bunn og grunn er i mål, så er det en kabal å komme seg ned igjen til Stugudalen til bilen. Ein kan gå 18 km ekstra til Stugudalen fra Svenskegrensa, eller finne ei anna løysing med taxi/bil.
Gjengen klar for aller siste etappe!
Gurimalla! Det innlegget her tok en halv evighet å skrive, men eg håper virkelig at nokon av dåkke får nytte av det, eller føler seg inspirerte til å legge nokre få dager til fjells på ein ann tur i sommar♥ No er det kun 2 veker igjen til årets tur i Skarvheimen, og eg kjenner no at eg gleda meg skikkelig. Langturen til fjells om sommaren er eit av årets høgdepunkt for min del 🙂 I år blir vi 5-6 stykker, meg og en guttegjeng som alltid, men eg trivast egentlig ganske godt med det eg 😉
Har du spørsmål, spørr gjerne!
Og har du turtips til meg (gjerne hytte til hytte turer, men kva som helst er kjekt!), så del gjeerne dine anbefalinger i kommentarfeltet. Eg elska fjellet, og vil helst oppleve heile Norge akkurat NO 😉