Linda Stuhaug

14. september 2016

Det evige kalorispørsmålet

Det evige kalorispørsmålet
Det er eit spørsmål som går igjen og igjen her på bloggen. Det evige kalorispørsmålet. Kor mange kalorier er det i eit kakestykke? Er dette en kaloririk oppskrift? Kor mange kalorier kan man spise daglig uten å gå opp i vekt? Er det mange kalorier i en middagsporsjon? Kan du begynne å regne ut kalorier i oppskriftene dine? Nei, eg kan ikkje det.
Kalorispørsmål dukker opp i kommentarfeltet både på bloggen, facebook sida mi, instagram og mail fleire ganger i veka. Eg skal fortelle deg kvifor svaret mitt alltid blir det samme – eg rekner ikkje på kalorer, og kommer ikkje til å begynne med det (igjen).
Dere som har fulgt meg sidan oppstart i 2013 kjenner til en del av bakgrunnen min. Som 16 åring la eg totalt om livsstilen min. Eg var lat, overvektig og brydde meg ikkje om kva eg putta i munnen. Etter mange forsøk med prøving og feiling på å gå ned i vekt, bestemte eg meg for at denne gangen skulle eg klare det. Fra å starte i det forsiktige med små endringer i kostholdet, litt meir fysisk aktivitet og meir kunnskap om trening og mat, bevegde det seg over til å bli en overdriven besettelse for sunn mat og trening. Kvardagen min gjekk ut på å trene dobbeltøkter, vege og rekne kalorier på maten min og lese artikler om mat, trening og vektnedgang.
Når eit nytt måltid skulle på bordet var det fram med matvaretabellen, vekt, penn og papir. Maten skulle vegast til den minste detalj, førast korrekt opp i dagens behov og deretter spisast med dårlig samvittighet. Kunne eg unngått dei fire mandlene? Spiste eg litt for masse no? Kan eg egentlig unne meg kveldsmat i kveld?
Eg unnskyldte meg unna venninnekvelder, familiemiddager og sosiale sammenkomster i frykt for å bli servert mat, for å ikkje ha kontroll på mitt eget inntak. I løpet av relativt kort tid gjekk eg ned 30 kilo og blei veldig tynn.
Det tok litt tid, men etterkvart skjønte eg at eg hadde gått langt over streken. Eg innsåg at synet mitt på kropp, mat og trening var totalt forvrengt. Etter denne epoken i livet mitt tok det meg fleire år å komme ovenpå igjen. Og det verste var ikkje å trene mindre eller gå litt opp i vekt igjen. Det verste var å gi slipp på å regne kalorier. Idag er eg 22 år og har livserfaring eg ikkje ønsker å vere foruten. Eg lærte så utrulig masse av denne livsstilsendringa og ikkje minst perioden i ettertid. Å gå fra overvektig til undervektig, og deretter normalvektig med en balansert livsstil har våre en krevande og lang prosess, men resultatet har blitt min største lidenskap som er sunn mat, helse, trening og kosthold.
Eg starta denne bloggen for å dele sunn matglede med andre matglade. Bidra til at fleire kan lage sunne, enkle matretter fra bunnen av. Dele lidenskapen min. Gi matinspirasjon, tips og råd for en sunnere kvardag. Inspirere og motivere til en sunn livsstil man kan leve med over tid. Kalorier er verken matglede, helse eller livsstil.
Heile poenget mitt med denne teksten er at eg ikkje ønsker å bidra til eit økt kalorifokus. Skal eg sitte å rekne kalorier på alle oppskriftene mine og skrive det i innleggene mine som når ut til tusenvis daglig, så risikerer eg at dette blir tolka feil av personer der ute. Om eg mister en eller femti lesere på dette, så får det heller være. Det er ikkje verdt å bidra indirekte til at kanskje to personer havner i samme situasjon som eg sjølv har våre i. Ikkje at eg meiner at det vil gå så langt for alle, men det er alltid en risiko.
Dette innlegget blei masse lengre og meir personlig enn eg tenkte det skulle vere, men sånn går det når man blir revet med… Eg vil avslutte med å sei at dette er mitt syn på dette med å telle kalorier, meiner du noko anna er det heilt greit. Kaloriregning under kortsiktige mål forstår eg og er en nødvendighet, for eksempel i forhold til en konkurranse. Det hender jo at eg skriver kaloriinnhold i en oppskrift, kanskje for å sammenligne med ekte vare, og du skal ikkje sjå bort ifra at det dukker opp en sjelden gang innimellom. Det er berre det evige kalorispørsmålet eg ønsker å forklare, og oppfordre til å legge kaloritelling på hylla om du er ute etter en sunn og balansert livsstil.
Spis masse proteiner, frukt og grønt i alle regnbuens farger, fett fra sunne kilder, langsomme karbohydrater og forbehold sukkerholdige varer til helga. Lag maten din sjølv, spis deg passelig mett og finn eit måltidsmønster som passer deg. Mat er en enorm stor del av livet ditt, la det ikkje vere stress og dårlig samvittighet, men glede og nytelse 🙂

Det er eit spørsmål som går igjen og igjen her på bloggen. Det evige kalorispørsmålet. Kor mange kalorier er det i eit kakestykke? Er dette en kaloririk oppskrift? Kor mange kalorier kan man spise daglig uten å gå opp i vekt? Er det mange kalorier i en middagsporsjon? Kan du begynne å regne ut kalorier i oppskriftene dine? Nei, eg kan ikkje det.

Kalorispørsmål dukker opp i kommentarfeltet både på bloggen, facebook sida mi, instagram og mail fleire ganger i veka. Eg skal fortelle deg kvifor svaret mitt alltid blir det samme – eg rekner ikkje på kalorer, og kommer ikkje til å begynne med det (igjen).


Dere som har fulgt meg sidan oppstart i 2013 kjenner til en del av bakgrunnen min. Som 16 åring la eg totalt om livsstilen min. Eg var lat, overvektig og brydde meg ikkje om kva eg putta i munnen. Etter mange forsøk med prøving og feiling på å gå ned i vekt, bestemte eg meg for at denne gangen skulle eg klare det. Fra å starte i det forsiktige med små endringer i kostholdet, litt meir fysisk aktivitet og meir kunnskap om trening og mat, bevegde det seg over til å bli en overdriven besettelse for sunn mat og trening. Kvardagen min gjekk ut på å trene dobbeltøkter, vege og rekne kalorier på maten min og lese artikler om mat, trening og vektnedgang.

Når eit nytt måltid skulle på bordet var det fram med matvaretabellen, vekt, penn og papir. Maten skulle vegast til den minste detalj, førast korrekt opp i dagens behov og deretter spisast med dårlig samvittighet. Kunne eg unngått dei fire mandlene? Spiste eg litt for masse no? Kan eg egentlig unne meg kveldsmat i kveld?

Eg unnskyldte meg unna venninnekvelder, familiemiddager og sosiale sammenkomster i frykt for å bli servert mat, for å ikkje ha kontroll på mitt eget inntak. I løpet av relativt kort tid gjekk eg ned 30 kilo og blei veldig tynn.

Det tok litt tid, men etterkvart skjønte eg at eg hadde gått langt over streken. Eg innsåg at synet mitt på kropp, mat og trening var totalt forvrengt. Etter denne epoken i livet mitt tok det meg fleire år å komme ovenpå igjen. Og det verste var ikkje å trene mindre eller gå litt opp i vekt igjen. Det verste var å gi slipp på å regne kalorier.

Idag er eg 22 år og har livserfaring eg ikkje ønsker å vere foruten. Eg lærte så utrulig masse av denne livsstilsendringa og ikkje minst perioden i ettertid. Å gå fra overvektig til undervektig, og deretter normalvektig med en balansert livsstil har våre en krevande og lang prosess, men resultatet har blitt min største lidenskap som er sunn mat, helse, trening og kosthold.

Eg starta denne bloggen for å dele sunn matglede med andre matglade. Bidra til at fleire kan lage sunne, enkle matretter fra bunnen av. Dele lidenskapen min. Gi matinspirasjon, tips og råd for en sunnere kvardag. Inspirere og motivere til en sunn livsstil man kan leve med over tid. Kalorier er verken matglede, helse eller livsstil.


Heile poenget mitt med denne teksten er at eg ikkje ønsker å bidra til eit økt kalorifokus. Skal eg sitte å rekne kalorier på alle oppskriftene mine og skrive det i innleggene mine som når ut til tusenvis daglig, så risikerer eg at dette blir tolka feil av personer der ute. Om eg mister en eller femti lesere på dette, så får det heller være. Det er ikkje verdt å bidra indirekte til at kanskje to personer havner i samme situasjon som eg sjølv har våre i. Ikkje at eg meiner at det vil gå så langt for alle, men det er alltid en risiko.

Dette innlegget blei masse lengre og meir personlig enn eg tenkte det skulle vere, men sånn går det når man blir revet med… Eg vil avslutte med å sei at dette er mitt syn på dette med å telle kalorier, meiner du noko anna er det heilt greit. Kaloriregning under kortsiktige mål forstår eg og er en nødvendighet, for eksempel i forhold til en konkurranse. Det hender jo at eg skriver kaloriinnhold i en oppskrift, kanskje for å sammenligne med ekte vare, og du skal ikkje sjå bort ifra at det dukker opp en sjelden gang innimellom. Det er berre det evige kalorispørsmålet eg ønsker å forklare, og oppfordre til å legge kaloritelling på hylla om du er ute etter en sunn og balansert livsstil.


Spis masse proteiner, frukt og grønt i alle regnbuens farger, fett fra sunne kilder, langsomme karbohydrater og forbehold sukkerholdige varer til helga. Lag maten din sjølv, spis deg passelig mett og finn eit måltidsmønster som passer deg. Mat er en enorm stor del av livet ditt, la det ikkje vere stress og dårlig samvittighet, men glede og nytelse 🙂

SKRIV EN KOMMENTAR

Nyaste innlegg